Vår tilnærming til design er resultatorientert. Vi mener at tjenestedesignprosjekter bør kunne vise til kvantifiserbare resultater.
Tjenestedesign dreier seg ofte om betydelige investeringer, enten prosjektene leder til rent prosessuelle endringer eller konkrete fysiske endringer. Det er viktig at disse investeringene gir avkastning. Om det er antall klikk, transaksjonstid, ventetider, antall mennesker behandlet/ekspedert, økt omdømme eller økt oppfatning av tjenestens verdi eller enkelhet som er ønsket resultat, tror vi på resultatorientering som et verktøy for styring av retningen på prosjektene. Vi tror på at gode prosesser og god prosjektstyring krever kvantitative og kvalitative effektmål å styre etter. Større prosjekter krever ofte oppdeling med definerte delmål, som bygger opp under det overordnede målet.
En involverende prosjektoppstart/mobilisering, legger grunnlaget for en god innsiktsfase og en målrettet designprosess. Her utfordres oppgaven som gitt, og det utarbeides oppgavebeskrivelser med hensikt, ønsket resultat og effektmål. Å revidere disse beskrivelsene etter innsiktsfasen er viktig, et presiseringsdokument som beskriver prosjektets utgangspunkt og prioriteringer vil danne grunnlag for designfase med brukerinvolvering.
Tjenestedesign inneholder ofte dilemmaer. Dualiteten mellom intern systematisering og reelt brukerorienterte løsninger er ett av dem. Å unngå irrelevante og kompliserende brukeropplevelser kan være en utfordring, intellektualisering av brukerbehov likeså. I digitale tjenester er det noen ganger lett å la seg rive med av tekniske muligheter, men et prosjekt med klare mål vil enklere kunne styre seg inn på rett spor. Fokus på relevans og enkelhet hjelpes av gode oppgavedefinisjoner samt gode analyser av innsamlet innsikt.
De aller fleste gjør sine valg på bakgrunn av at de ønsker seg et enklere og mer meningsfylt liv. De fleste designkonsepter og -løsninger med suksess vil på en eller annen måte inneholde elementer av det som gir opplevelsen av enkelhet og mening. Tjenester som integrerte deler i en større sammenheng bør ha som mål å være relevante og forenklende for brukeren, da blir de også attraktive. Og attraktive løsninger og design skaper effekt.
Designfagets grunnsetning handler om forbedring og en av hoveddriverne er mulighetsorientering: Enhver sann designer stilt ovenfor en situasjon som ikke fungerer som den skal vil stille seg spørsmålet – hva kan jeg gjøre med dette? Designdrevet innovasjon innebærer at en innovasjonsprosess inkluderer designkompetanse. I Grid er vi i dag 19 designere innen ulike disipliner.
Alle muligheter, modeller og verktøy må ikke hindre prosjektdeltagere i å bruke sin egen erfaring og innsikt: av og til er et menneske kun et menneske. Ofte er menneskers behov enkle og tiltakene man trenger for å oppnå det man ønsker relativt ukompliserte.
Forventning + erfaring = opplevelse = omdømme
