Følelsene som informasjonskanal

DB Magasinet 10. mai «Troll kan temmes» skriver Cathrine Moestue om de vanskelige følelsene: sjalusi, misunnelse og forakt. De er naturlige. Men vonde. Og på jobb kan de hindre deg fra å oppnå det du vil. Innfri dine egne mål. Altså ikke noe å ha.

Den ekle komfortsonen

Kilden til læring (endret adferd) er evaluering eller vurdering: Hva var det som var bra? Hvorfor? Hva kunne vært bedre? Hvordan? Det såkalte ”krysset” er en enkel metode for å luke vekk unoter, og/eller forsterke suksesser. I prosjekter er det vanlig å vurdere innhold og prosess. Men ofte er det for lett å unngå vanskelige, ubehagelige temaer – altså det som ikke var bra. Trivselen inne i komfortsonen er for stor. Konsekvensen av det er at unotene forblir, og du kommer deg aldri på pallen.

Cathrine skriver i sin favorittstrategi: Jeg har lært meg å lene meg inn i ubehaget heller enn å rømme fra det.

Det hadde hun sikkert ikke lært seg hvis det ikke var for at erfaringene med det er positive.

De ubehagelige følelsene er altså ikke farlige. Det er din eventuelle reaksjon og adferd som eventuelt du, noe, eller noen vil lide under. Og i lengden mest sannsynlig bare du. Men dette bestemmer du selv.

De vanskelige følelsene eksisterer hos oss alle. Bare pass på at du kjenner dem igjen når de dukker opp.

Selv har jeg måttet lære meg å kjenne etter om det er følelsen som gjør vurderingen:

Jeg jobber mye med navn. Og det hender seg selvfølgelig i prosess at kollega eller oppdragsgiver kommer med forslag som får gehør. Forslag jeg selv ikke har tenkt på. Hører jeg at det er faglige kvaliteter i forslaget, men får allikevel en fornemmelse av uvilje, må jeg kjenne, kjenne – kjenne etter om jeg ikke muligens er offer for ”not invented here”. Om det er misunnelse eller sjalusi, vet jeg neimen ikke. Uansett. Det er ikke tillatt. Av meg.

Sidsel Lie