Innovasjon og åndsverk hos Patentstyret

Viktig start på dagen! Frokostmøte om verdisikring i redesignprosesser

Varemerke. Design. Patent. Copyright

I forbindelese med Oslo Innovation Week inviterte Patentstyret, i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), torsdag til viktig frokostmøte.

Patenstyrets Sabrina Fregosi Maaø orienterte om de ulike mulighetene for å verne om sin ide og/eller redesign. Hun viste til blant andre norske Fimbulvetr (norrønt og betyr «Den store vinteren» som i mytologien er de tre årene med sammenhengende vinter før Ragnarok kommer, altså verdens undergang) som er et strålende eksempel på velykket verdisikring og redesign (6000 år gammelt produkt).

Fimbulvetr har sikret seg registreringer av varemerker og design, samt patentbeskyttelse.

Knut Bang fra Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) snakket godt om redesign – fra småflikking på logo til betydelig endring, enten utseendemessig, teknologisk eller prosessmessig.

Monica Thuv som jobber ved Dokument- og skriftseksjonen i Kriminalteknisk avdeling på Kripos, presenterte den omfattende jobben med redesign av det norske pass. Hun har vært involvert siden 2013 og regner med at passet vil bli lansert i 2017.

Arbeidet gjøres i samarbeid med Politidirektoratet. Og Neue designstudio som vant kontrakten i 2014. Konseptet heter Norske landskap og har allerede mottatt priser og internasjonal oppmerksomhet. Blant annet i The Guardian – Norway’s new passport – already a design classic?

Henning Gustavsen fra Grid presenterte redesign av Møllerens mel

Vår egen Henning Gustavsen presenterte Møllerens mel i boks som i år mottok Merket for god design. Presentasjonen finner du nederst i innlegget. Og prosjektet kan du lese litt mer om her.

Hvor bevisste er kunder og designere?

De fleste designbyråer og oppdragsgivere er bevisst verdien av å registrere varemerke, både navn (ordmerke) og visuell identitet som etter innarbeidelse skal representere virksomhetens verdifulle merkevare.

Men hvor bevisste eller flinke er vi til å følge åndsverksloven? Det gjøres stadig redesign av logoer og symboler. Og med ulik grad av endring. Kundene ønsker seg sjelden en revolusjon. Særlig dersom arbeidet har tilstrekkelig verkshøyde og språket (både visuelt og verbalt) er godt og relevant.

Oftest er det snakk om relativt små justeringer. Enten som en ren tidsmessig oppdatering, eller i forhold til bruk på nye flater, som for eksempel nytt skiltsystem eller digitalisering.

Knut Bang fra Norsk design- og arkitektursenter presenterte flotte cases som godt illustrerte viktigheten av verdisikring - samt gav oss en viktig påminnelse om opphavsrett

Men skal vi følge opphavsretten skal altså selv små justeringer godkjennes av opphavspersonen. Opphavsretten er riktig nok tidsbegrenset, men som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Det vil si at det stadig gjøres redesign uten at opphavspersonen, som har råderett til verket, kontaktes – selv i personens levetid.

Meg bekjent har det ikke vært mange rettssaker i denne forbindelse. Og hvorfor det er slik kan vi bare spekulere i.

Kan det være at vi som designere tenker at dette er kundens eiendom med full frihet til å gjøre som de vil? Kan det være at vi designere tenker at denne jobben har jeg solgt – eller den har byrået solgt og jeg har mottatt lønn? I hvert fall vet jeg at jeg tenker sånn. Og kan det være at opphavsretten til en logo eller symbol sjelden overdras til andre etter vedkommendes død?

Resultat av teamarbeid

Det er også nærliggende å tro, at siden designere de siste årene i økende grad jobber i team med flere designere, samt prosjektleder og rådgiver, at designerne opplever løsningen som et resultat av teamarbeid. Og sånn sett blir det ingen som føler seg som opphavsperson med opphavsrett til verket. Har ikke spurt kollegene spesielt, men er helt sikker på at mange ville svare akkurat det. Det kan altså muligens bli enda færre rettssaker i fremtiden.

– I tillegg bidrar også prosjektdeltagere fra kundesiden med viktige synspunkter og betraktninger, særlig i designprosess for virksomhetsidentiteter hvor det legges stor vekt på involvering og forankring.

Bevisstheten rundt potensiell verdi av varemerket som merkevare er derimot sterkt økende. Coca Cola er verdt ca 800 miliarder kroner. Det da ikke selskapet, eiendommer eller fabrikker, e.l. Det er den immaterielle verdien av merket du må betale 800 miliarder for hvis det var til salgs.

NRKs logo ble opprinnelig tegnet av Ingolf Holme og tatt i bruk av NRK i 1970, og opphavsmannen hadde i utgangspunktet full råderett. Men etter avtale med Holme har NRK sikret seg fulle og uinnskrenkede rettigheter til logoen. I forbindelse med utviklingen av designprogrammet i 1999 ble logoen gitt sin nåværende form.

Hva betyr symbolene?

® = Registrert varemerke

Hvis du ønsker å bruke ® må du søke om å få merket ditt registrert. Du søker hos Patentstyret for registrering som skal gjelde i Norge. For andre land og områder finnes det egne registreringskontorer og internasjonale ordninger. Les mer om internasjonal registrering av varemerke.

TM = Trade Mark

Varemerke, Copyright og Trade markTM står for Trade Mark, dette symbolet kan du bruke selv om varemerket ditt ikke er registrert. Det gir deg ingen beskyttelse på linje med registrering, men det kan brukes som et signal til markedet om at det er å oppfatte som et varemerke.

© = Opphavsrett

© er symbol for «copyright» – eller opphavsrett som det heter i Norge. Her er det ikke noe krav til å registrere, men du må oppfylle kravene i åndsverkloven for å ha beskyttelse.

Opphavsrett til et åndsverk får du automatisk i det verket skapes. Hvis en oppfinnelse, et design eller et varemerke har preg av noe nytt og originalt, eller er et resultat av skapende innsats er det automatisk vernet etter åndsverksloven.

Det kan være straffbart å bruke disse symbolene i tilknytning til en vare eller tjeneste i Norge, dersom du ikke har registrert varemerket eller har rett til varen eller tjenesten på annen måte. (Se markedsføringslovens §48 og straffeloven §370).

Viktige veivalg for enerett til varemerker

29. oktober holder Patentstyret nytt frokostmøte. Nå om viktige veivalg for enerett til varemerke. Møtet er gratis og du får frokost fra klokken 08.45. Anbefales!

Sentrale tema: Hva er forskjellen på «patent», «varemerke» og «design» og grenselinjene mot åndsverk. Betydningen av å sjekke egne varemerkeideer og hvorfor du bør beskytte. Hva du kan sjekke selv og når bør du involvere andre. Hvilke tjenester og muligheter Patentstyret kan tilby deg i denne prosessen. Og hvordan du finner ut om navneideen din er opptatt, eller om logoen din ligner for mye på konkurrentens.

Har du ikke har anledning til å møte opp kan du få med deg arrangementet fra der du er. Du kan melde deg på strømming her. Patentstyret sender ut lenken til strømming av arrangementet på e-post dagen før.

Du kan også følge Patentstyret på Facebook, Tweeter og LinkedIn

Grid design frokostmøte hos Patentstyret from GRID Design AS

Vis Sidsel Lie sin LinkedIn-profilVis profilen til Sidsel Lie