Oslo. The capital of love

Grid design
Kjærlighet. Aksept. Toleranse. Fred. Frihet. Likeverd. Likestilling. En by med tydelig visjon og misjon i en verden som polariseres, individualiseres og digitaliseres. Design. Livsglede. Mangfold. Ung og gammel, fattig og rik. Det hadde vært noe?

Eller hva med Oslo – the Capital of Happiness?

Vi kunne tatt med all kjærligheten og i tillegg bygget på det faktum at Norge stadig kåres til et av verdens beste bosteder – vår luft er ren, våre tanker frie, vår fritid full av turer, topper og trim uten tapere. Jeg fleiper ikke. Det hadde vært fantastisk.

Neida, ingen love her nei. Byens identitet behandles som et businesscase.

I disse dager handler det ikke om snekkene som utover fjorden gled eller en Lillebjørn Nilsen som sang sin milde vuggesang til byen sin. God natt kjære Oslo, sang han.

Grid design

Today is a new day poster er lånt fra Cool People Care

Kanskje har ikke de som markedsfører Oslo i Oslo Business Region, hørt om Lillebjørn Nilsen eller Oslo-gutten Joachim Nielsen, som ville vridd seg i grava over å høre at det han må ha hata endelig vant, for det er med stor undring, både faglig og personlig at jeg hører ildsjelene bak Oslo Brand Toolbox jublende messe fram klisjeen «The best is yet to come».  WTF… Hvor tar de det fra?

En kollega traff spikern på hodet

Sidsel Lie skriver i bloggen Hva gjør steder kjent? “… The best is yet to come. Da tror jeg heller jeg ville vært amerikansk astronaut på 60-tallet, selv om jeg har både høydeskrekk og litt klaus, så visste jeg i hvert fall hva som var målet. Man on the Moon…”. Perfekt Sidsel, spikern på hodet.

Yuppiene er tilbake i ny drakt!

Jeg trodde aldri yuppier og japper skulle bli aktuelle igjen etter at vi avlivet og brente dem på bålet i 1987 eller deromkring. Men nå lokkes de fram fra glemselen og kamufleres med beskrivelsen «young pioneering».    

Grid design

Oslos Brand Filter er lånt fra nettsiden Oslo Brand Toolbox

Hva betyr det denne gang? Skal Oslo være et sted å jobbe, men ikke leve? Skal de gamle ut? Skal de etablerte ut? Enten de er mennesker eller virksomheter?  Favner det kultur eller bare næringsvirksomhet? Hva betyr det for fjorden, marka, parkene, fotballklubbene, restaurantene?

Er Operaen, som har plassert Oslo på kartet, young and pioneering?

Eller Snøhetta som tegnet den? Eller Øya-festivalen? Håper ikke det. Eller Holmenkollrennet? Eller Munch-museet? Eller nye Deichman?  Eller utbygginga på Ulven? Nydalen? Sørenga?

Er Oslo verdens young and pioneering hovedstad? Eller er Oslo i det hele tatt en young and pioneering bauta? Sluttoppa.

Til og med “State of the city” rapporten om Oslo 2017 plasserer byen i andre divisjon – langt bak de ledende. Dette er i beste fall strategien på trøkk, det som stod på en flipover i en eller annen workshop.

Tiltrekke den riktige kapitalen

Ja, jeg tror også på økonomiske interesser, derimot tror jeg avkastnings-orientert kapital er global og finner fram dit investeringer lønner seg uansett. Men penger er ikke penger, de kommer med eiere som har erfaringer, ideer, perspektiver og tanker. Det er noe alle vet.

Hvilken kapital ønsker vi til Oslo? Young pioneering høres mest ut som klondyke og opportunisme?

Når er man ikke lenger young pioneering?

Når er man used to be young pioneering, but old and happy?

The Capital of love er en plattform som bekrefter vår stabilitet, vår livskvalitet og vår fokus på utvikling. Dette er et Oslo de riktige folka vil reise til, et Oslo de riktige talentene vil bo i. Riktige? Ja, menneskene som vil bidra til å videreutvikle og bygge på de verdier som har skapt identiteten vår.

Tenk om vi var capital of Love eller of Happiness?

Kjærlighet. Aksept. Toleranse. Fred. Frihet. Likeverd. Likestilling. En by med tydelig visjon og misjon i en verden som polariseres, individualiseres og digitaliseres. Design. Livsglede. Mangfold. Ung og gammel, fattig og rik.

Det hadde vært fint. Men dette er jo bare et hjertesukk og en blogg.

Øivinds profil på LinkedIn

Toppbildet er lånt fra lillebjorn.no. 4. april i år ble Lillebjørn Nilsen tildelt St. Hallvard medaljen av Oslo by – for stor musikalsk kjærlighet til Oslo. Tildelingen begrunnes i at Lillebjørn Nilsen har skapt sanger og musikk som forteller om og skildrer livet i Oslo. Sangene er blitt allemannseie, de brukes til allsang over hele landet.

Innlegget fra presentasjonen av Oslo: State of the City 2017 kan du lese her.