Enda et nytt navn i offentlig sektor

På Dagsnytt atten i dag kunne vi se – vi som ser på Dagsnytt atten, at Norsk senter for bygdeforskning endrer navn til Ruralis.

Transport, renovasjon eller festival? Eller lakris?

Programleder, Espen AAs innledet det snille ordskiftet, før han introduserte administrerende direktør, Harald A. Lein, med å minne om blant andre Veivesenets Mesta, og at det gjerne blir både debatt og harselering av sånt.

Og nå har like så godt Norsk senter for bygdeforskning byttet navn til Ruralis. Vi kan ta det en gang til for sikkerhet skyld. Ruralis. Hva betyr navnet?

Den lune direktøren redegjorde (over telefon) for mange gode motiver for å bytte navn. (- Men ikke til Ruralis!)

Og han fortalte om en grundig intern prosess. Og at det fulle navnet er Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Det er ingen tvil om at forskningen er viktig for landet vårt.

Språkdirektør, Åse Wetås i Språkrådet redegjorde får rådets anbefaling om å velge et norskt navn som er klart og tydelig, og sier noe om hva virksomheten holder på med.

Og hun påpekte viktigheten av kontinuitet, mens Lein var bekymret for at Bygdeforskning gjør at instituttet oppleves for smalt. – Minner om at det ikke bare er arbeidere som stemmer Arbeiderpartiet.

Grid design

Wetås poengterte også at Ruralis like gjerne kunne vært navnet på et transportselskap, renovasjonsselskap eller en festival.

I bokmålsordboka står det: rural a1 (fra latin av rus ‘landsbygd’) landlig; motsatt urban.

Jeg går ut fra at Wetås tenkte tematikk. Langtransport gjennom det ganske land og bygdas felefestival. Men renovasjon? Der datt jeg litt av.

Grid design
Tømmer på vei. Navn og visuell identitet for Trekk tømmer AS. Navneendring ikke aktuelt

Eller kanskje det var allitterasjon (bokstavrim) som var i tankene: Ruraltransport, ruralfestival og ruralrenovasjon. – Ruralis lakris. Allitterasjon er en utmerket teknikk i utvikling av merkevarenavn.

Les om: Merkenavn og slagord som limer med lynlimets hastighet og styrke

Selv en gullfisk

Gullfisk er kjent for å ikke ha hukommelse. Det har vi mennesker, men den er begrenset, det vil si situasjonsbestemt. Vi husker ting vi forstår, og forstår ting ut i fra en sammenheng. Navn er en del av et større system som skal hjelpe hukommelse og oppfatning. Navn er en sentral del av både merke- og omdømmestrategien.

I nevnte artikkel, Merkenavn og slagord som limer med lynlimets hastighet og styrke, kan du lese om navn selv en gullfisk vil kunne huske.

Dumme ting har korte navn

At IFA heter Ifa er helt strålende. Operasangeren het Ivar Fritjof Andresen. Derimot høres Bup (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) ut som noe tull, Hubba bubba, liksom, og er fullstendig fremmedgjørende i forhold til hva det er forkortelse for.

Dårlig kommunikasjon som helt sikkert påvirker både omgivelsenes oppfatning og virksomhetens selvbilde. Denne type påvirkning skjer på et underbevisst nivå og helt automatisk.

En tilfeldig håndfull akronymer (forkortelse som uttales som et ord) fra offentlig sektor.

Les mer om akronymer: Ordkrymping og forkortet tenkeevne

I tillegg til omdømmekritisk vil jeg hevde at akronymbruk på viktige institusjoner er et demokratisk problem, i hvert fall i verste form (upresis forkortelse) fordi det er ekskluderende og kun begripelig for de med spesiell interesse. Vil mene at mange av våre viktige tjenester vil være tjent med en navneendring.

2014 var sist vi hadde et «akronymoppdrag». Sika var like umulig å huske som det fremstod useriøst. Sika var navnet på Senter for Immateriell Kulturarv. Og faktisk i fullversjon SIKA NHU. NHU stod for Norsk handverksutvikling. Nå heter det Norsk håndverksintitutt. Der er det flott å jobbe.

Det er ingen som sier at Norge ikke er medlem av Eu

Sammen med Språkrådet er min varmeste anbefaling å finne et omtalenavn (velger bort betegnelsen merkenavn ift offentlige etater, selv om man kan godt vurdere det som det, faglig sett. Et sterkt merkenavn har du når mange har hørt om det og vet hva det er) som er norskt, klart og tydelig og kan brukes i sin helhet, eventuelt en bokstavforkortelse som uttales bokstav for bokstav. Det går an å si B-U-P i stedet for Bup.

Det er ingen som sier at de har gått på Bi, har vært i Usa, jobber i Udi eller Ud, eller at Norge ikke er medlem av Eu. Og du hører ikke Jonas Gahr Støre si AP, og i hvert fall ikke Ap.

Hemmelige tjenester

Valg av navn er omdømmekritisk. Selv de hemmeligste tjenester nyter godt av berømmelse; PST FBI CIA KGB. Men det forutsetter selvfølgelig at de omtales med navn det går an å huske. Ingen mener noe om det de ikke har hørt om. Kjente korrekte forkortelser fungerer som en huskeregel.

Mattilsynets juridiske navn er Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Hadde Mattilsynet valgt en bokstavsuppe som omtalenavn er det jammen ikke sikkert vi hadde visst at vi har den type tilsyn her i landet. I hvert fall ikke vi alle.

Lånekasse, husbank, mattilsyn, riksantikvar, kulturminnefond, polarinstitutt, statistisk sentralbyrå, meteorologisk institutt – og språkråd, er noe av det vi vet vi har.

At viktige ting er intellektuelt begripelig, og ikke høres ut som noe du får kjøpt i kiosken, har gjerne noe for seg. Da går det ikke inn det ene øret – og rett ut av det andre.

Korte, klingende navn refererer til helt andre kategorier enn kompetanse. Gjerne brus og godteri, vaskepulver og den type ting. IFA. OMO. ZALO. SOLO

Vis Sidsel Lie sin LinkedIn-profilVis profilen til Sidsel Lie

Toppbilde er et bildesøk på Google.