Merkevarens trylleformel

verdifulle navn
Lynlim. Fisefin. Nikkedukke. Snikksnakk. Sukkersøt. Lykkeliten. Med brask og bram. Til spott og spe. Liv og lære. Bulder og brak. Himmel og hav. Tull og tøys. Lett og ledig. Pomp og prakt. Synd og skam. Høl i hue. Folk og fe. Feiende flott. Bongo fra Kongo.

Merkenavn og slagord som limer med lynlimets hastighet og styrke

Alt ordner seg for greie gutter. Og kjekke karer. Det er sikkert noen som sier «kjekke gutter». Men «greie karer» hører du ikke. Det rimer ikke.

Ali kaffe kurerer gruff. Ta det rolig. Tygg Toy. Tiger på tanken. Lano for liten, og Lano for stor. Tiden går, Gjensidige…

Navnet skal være lett å huske

Bokstavrim, eller allitterasjon, klistrer seg til hjernen med lynlimets hastighet og styrke. Rett og slett et effektivt hjerneklister. Rene trylleformelen. Også er det godt å si. Vi liker å si det. SAKKOSEKK.

I 2017 ble årets ord; falske nyheter, men du finner for eksempel også lynlader og ekkokammer på lista. Mener det var i 2010 vi fikk både monstermaster, askefast, og nettbrett.

Jeg tror vi hvert eneste år på Språkrådets liste over Årets ord finner nettopp ord som rimer og/eller har en god rytme, altså klinger godt og er derfor lett å huske og godt å si. Det får grobunn. LIV LAGA.

Abrakadabra

I navneprosesser kaller vi dette suksesskriteriet, eller virkemiddelet, for klang – at det klinger. Dette gjelder ikke minst slagord. Det er gjort undersøkelser på Gjensidiges ”Tiden går… og til ledelsens store overraskelse viste det seg at utrolig mange kunne gjengi slagordet selv om det ikke var blitt brukt på mange, mange år.

Identitetsdesign og navn

Et av kjennetegnene på et godt navn er altså at det klinger. Men det viktigste kriteriet er i regelen at det er relevant. At det skaper fordelaktige forventinger og peker på behov, ønsker og motiv det leveres på. STRESSLESS.

Navnet er knaggen alle opplevelsene henges på i kampen om en god posisjon. Et godt navn er gjenkjennelig, og helt uforglemmelig. Alternativet er den altfor dyre glemmeboka.

Hokus pokus filiokus

Vi har noen opplysningskontorer her i landet: Meieriprodukter melk.no, fisk godfisk.no (Norges sjømatråd, tidligere noeheltumuligåhuske), frukt og grønt frukt.no, egg og kjøtt matprat.no, brød og korn brodogkorn.no, helsekost helsekostopplysningen.no og blomster og planter obp.no, etc.

Grid design

De bruker ulikt med ressurser på markedsaktiviteter og massekommunikasjon, men la oss si de brukte nøyaktig det samme, hvem tror du fortsatt ville være ”top-of-mind”?

Jeg tør vedde på at OBP ville måtte bruke ekstremt mye mer ressurser enn Matprat for en akseptabel merkestyrke (måles i kjennskap og kunnskap). OBP har altså svært tvilsom ROI.

Sim sala bim

All god design starter med mennesker. Vær brukerorientert. Sikt mot fortjent oppmerksomhet. Dette gjelder i høyeste grad også merkenavn. Uttalelige markedsundersøkelser tilsier at navnet er det mest strategiske valget du tar. Anbefaler boken: Positioning. The Battle for Your Mind.

Og selv om det er bra assosiasjoner til god fisk (ta noe for god fisk, akseptere ukritisk og nesten helt uten videre) tror jeg Fiskelykke var det som ville gjort susen (har ikke for vane å dele ut navneforslag gratis, men…).

Det ligger altså ubegripelig mye marketingressurser i et godt navn fordi det nærmest sitter av seg selv. På første forsøk.

Basta bom.

Vis Sidsel Lie sin LinkedIn-profilVis profilen til Sidsel Lie

Les > 5 trinns oppskrift på et godt merkenavn