Se der er landet vårt!

Identitet
I 1926 fløy Roald Amundsen og Umberto Nobile med Norge over Nordpolen.

Alle navneforslag er godt ment

Å jobbe med utvikling av merkenavn og visuell identitet, og særlig bedriftsidentitet, kan oppleves som en utakknemlig oppgave. Mange følelser settes i sving.

Etter mange år i navnebransjen vet jeg det. Og har sympati, men kan til tider også bli oppgitt. På den annen side er det blant annet de følelsesmessige reaksjonene som gjør navnejobbing både interessant og spennende, og et navneforslag er aldri, aldri er vondt ment. Det kan jeg love.

Har opplevd både indignasjon og sinne fra andre siden av bordet, og har sånn sett lært meg å forberede publikum på at de kan oppleve sterke reaksjoner.

Følelsesutbruddene og «vurderinger» som blir gjort kan dreie seg om absolutt alt mulig og er ganske uforutsigbare. Men noen gjengangere har vi jo.

Fare for forveksling

Den ene er forvekslingsfare og den andre er eierskap, og disse to fallgruvene slås sammen til en dyp grøft. Og nå snakker vi ikke om Patentstyrets varemerkejuss for det regelverk må følges. Nei, det er følelsene som river og sliter og nuller ut dømmekraft og vurderingsevne.

IdentitetNår det gjelder fare for forveksling holder språket vårt, og særlig grammatikk og kontekst, god orden på det. For eksempel så tror vi ikke når noen oppgir at de bor på Ullevål at de bor på sykehuset.

Et sykehus og en bydel har ulike egenskaper på samme måte som et instrument og en dessert fra Tine, og et land og et luftskip. Og selv engelsktalende holder god orden på epler og datamaskiner, nettbutikk og regnskog. Og Kongsberg har kontorer over hele verden – det er da selvfølgelig ikke snakk bykommunen.

Ta det piano

Når angsten for forveksling og forvirring blandes med følelsen av at noe tilhører en selv, noen andre – eller fellesskapet, som for eksempel et landområde, naturfenomen eller en person, og derfor ikke kan ”stjeles”, da er vi skikkelig i gang.

MerkevarebyggingOg selv om rekken av eksempler på det motsatte er uendelig detter ellers reflekterte og godt tenkende mennesker helt av. For i det daglige tenker vi ikke på dette. I det daglige går vi på autopilot og lar oss ikke forvirre av at ulike ting har samme navn.

Piano utviklet vi for Tine i den gang Bates design. Jeg husker godt harmen navnet skapte i fokusgrupper der flere mente at Tine puddinger osv. var mye bedre.

Det som er forskjellig kan hete det samme

Jeg har aldri hørt at det har skapt særlig forvirring når noen forteller at de pleier å by på Kong Haakon ved spesielle anledninger. Selv ikke i hans levetid. Har heller ikke hørt noe om at kongen syntes dette var støtende.

En nordmann og et flyselskap er det også stor forskjell på – de som eventuelt er sure på Norwegian er nok ikke det på grunn av navnet, og her er altså poenget: Ting som er forskjellig kan hete det samme, og det er helt vanlig. Vi bare tenker ikke over det.

IdentitetNordlys er for mange noe av det vakreste de har sett, og det er fortsatt mange som abonnerer på papirutgaven.

Og i dette ligger det enda en en fallgruve, særlig i forhold til navneendringer. Det uvante – men som du brått blir vant til. Hvis du gir det litt tid.

Et forslag til navn på et produkt, en tjeneste eller en virksomhet skaper en ny og uvant forestilling. Ofte en endring. Og som kjent; forandring fryder – ikke. Derfor legger vi også stor vekt på å ha skikkelig styring på beslutningsprosess og forankring.

Det verste som kan skje er at gode forslag, som effektivt ville bygge merkevaren, lekker ut av prosjekt- eller styringsgruppe og forfeilede forestillinger får grobunn. Det har dessverre skjedd, og en gullgruve av et navn vil aldri se dagens lys.

Gangbar

Å finne et godt navn i FMCG-kategorien som skal bygges til et sterkt merke er aldri kjedelig det heller.

Ett av spenningsmomentene ligger i om produkt, navn og identitetsdesign treffer markedet. Ingen nye produkter starter med å være sterke merkevarer, og har i regelen begrenset markedsføringsressurser.

IdentitetDet er da særlig viktig at navnet er lett å huske og umiddelbart fester seg. Når vi jobber med navneutvikling søker vi derfor etter relevante, etablerte begrep som peker på det strategiske kunde- eller merkeløftet.

Et riktig navn bidrar effektivt til å posisjonere og bygge merkevaren. Navneprosesser dreier seg altså først og fremst om å finne. Ikke finne på.

I forbindelse med et større retailprosjekt for Reitangruppen utviklet vi navn, visuell identitet og pakningsdesign for deres egen serie med god mat og drikke for folk flest på farta, til en hyggelig pris. Gangbar finner du nå (straks) hos Narvesen, 7-eleven og YX.

PosisjoneringEtter noe prøvesmaking føler vi oss trygge på at Gangbar er – liv laga.

Liv laga er en serie vegetarprodukter fra Hoff. Det stadig økende fokuset på kosthold – og særlig bærekraft, har bidratt til at Liv laga har, siden vi utviklet brandet for tre år siden, vokst seg stor og populær.

Nye merkenavn du ikke husker er de du ikke har begrep om fra før.

Klikk her så kommer du til en artikkel om pendant, og merkenavn som effektivt posisjonerer produkter og tjenester. Merkevarens 4 trylleformler kan du lese om her.

Toppbildet: Luftskipet Norge forlater Ny-Ålesund på Svalbard. Bildet tilhører en samling glassdias samlet av kaptein Johannes Kristoffer Tornøe. Diaset er merket: Wilse – Oslo. Copyright All rights reserved by Norwegian Polar Institute