Redesignet som resulterte i 800% salgsøkning på ett år

Hvordan et redesign - eller egentlig en rebranding fordi både visuell identitet og pakningsdesign reposisjonerte merkevaren, kan bidra til enorm suksess.

Etter 2016 ble alt annerledes

Første RxBar ble laget i 2013 i kjelleren til Peter Rahals foreldre. I 2016 ble pakningen redesignet, og året ble selskapet kjøpt opp av Kellogg's for 600 millioner dollar.

  • 2013: Lansert
  • 2014: $2 mill i omsetning
  • 2016: Redesign
  • 2017: $160 mill i omsetning
  • 2018: $213 mill i nettsalg

Det tok altså tre år for gründerne av RxBar å innse at de hadde bommet på designet. Ikke så rart; gutta var uten både relevant markedsføringsutdannelse og budsjetter til profesjonell hjelp.

Redesign med ikkeno tull

I stedet for et generisk og ganske kjedelig pakningsdesign ble barene pakket inn i knallfarger som matcher smakene.

"As prescribed by nature” ble fjernet og matbildene ble erstattet av et teknisk oppsett av ingrediensene og ikke minst påstanden om “No B.S”.

Image credit: RxBar

Snakk om at det lønte seg: Noen måneder etter redesignet i 2016 fikk merket sin første nasjonale distribusjon. I et hav av andre proteinbarer var merkevarens differensiering med tilhørende svært distinkt pakningsdesign årsaken til RxBar sin suksess.

Hva bor i navnet?

Rx er ikke en forkortelse, men egentlig et symbol med en stor R med en strek over halen som har sitt utspring i legemiddelindustrien. Det brukes om respetbelagte medisiner som skal tas «som foreskrevet» («as prescribed»). Opphavet til dette igjen er det latinske ordet «recipe» som betyr «å ta».

Begrepet «Rx» har blitt tatt i bruk av CrossFit-trenere for å instruere utøverne i hvordan ulike styrkeøvelser skal gjennomføres med krav til vekt og antall repetisjoner, altså hva treneren foreskriver.

Rx har altså blitt en del av CrossFit-sjargongen og er dermed å regne som et stammespråk. Uansett - kjent eller ukjent begrep er merkenavnet å anse som teknisk både i meningsinnhold og visuelt (lydsymbolikk) - noe som også gir en fornemmelse av at vi har å gjøre med en spesialist, og dermed plasserer navnet merkevaren i blått segment i Kantars Needscope

Når vi ser på navnekategorier så plasserer jeg RxBar i kategorien “antydende merkenavn” og underkategorien “nyord” som er en sammenslåing av to eksisterende ord (som f. eks Walkman og FaceTime). Nyord indikerer ofte at noe er nytt og spesielt.

Tonaliteten (navnets melodi) og lydsymbolikken (Kiki/bouba-effekten), talelydens visuelle ekko, er altså relativt kantete og skarpt.

Kiki/bouba-effekten innebærer at vi mennesker forstår og derfor både tror på og husker lettere det som multisensorisk stemmer overens.

Når inntrykk og bilder som oppfattes av ulike sanser gjenspeiler hverandre, skapes det en umiddelbar og intuitiv logikk og harmoni som appellerer. - Vi tror på det som ser ut som det vi hører.

Oppsummert kan vi si at det første designet kan plasseres i brunt segment i Needscope, som handler om omsorg, empati og ro, mens redesignet ligger i samme segment som merkenavnet. Resultatet er at vi får en helt annen kraft og dynamikk i signalene som trigger bilder og følelser som handler om kompetanse, eleganse og smartness.

Den sensoriske - eller perseptuelle hukommelsen: Den som superraskt filtrerer

Vi kjenner til Kahnemans forskning og system 1; raskt og emosjonelt tankesystem som er automatisk, stereotypisk og ubevisst.

Over 90 % av informasjonen som sendes til hjernen vår kommer via synssansen. Men selv om øynene våre evner å registrere 36.000 visuelle budskap i timen, og vi prosesserer bilder 60 000 ganger raskere enn tekst, forstår vi likevel ikke flere enn omtrent 40 av disse.

Uansett hvor mange tusen bilder vi ser og titalls vi forstår er det avgjørende at merkevarer som vil lykkes forholder seg til at det er et automatisk og emosjonelt tankesystem som tar avgjørelsene våre.

redesign av RxBar. Blått i Needscope

- Når designet nå har samme egenskaper og personlighet som merkenavnet får vi en helt annen kraft og dynamikk i signalene som trigger bilder og følelser som handler om kompetanse, eleganse og smartness.

Den sensoriske hukommelsen er det første trinnet i behandlingen av informasjon som skal huskes. Det er et filter som all sensorisk informasjon må passere.

Fra synssansen alene mottar hjernen hvert sekund tilsvarende 1 Mb informasjon, noe som blir det samme som å lese et helt leksikon på ett minutt. For å unngå å bli fullstendig overveldet tar hukommelsen valg og tømmer seg superraskt.

Informasjonen sansene våre mottar fra omgivelsene følger ulike baner og aktiverer visse områder i hjernen for tolkning. Kun informasjon som anses som relevant, blir kodet og lagret.

Lett å like. Lett å kjøpe

Er merkevaren differensiert på en måte som verdsettes, og visuelt distinkt på en måte som både forsterker navnet, er automatisk begripelig og alltid ser ut som seg selv, så er den lett å like, lett å kjøpe - og ikke minst dukker den lett den opp i hukommelsen.

Basta bom.

Les også:

Kiki/bouba-effekten påvirker valg av navn og merkemarkører

Hva er det som gjør at Kork er et godt merkenavn?

All verdens merkenavn er plassert i 8 kategorier

Hva er en god navnebrif? Og på hvilken måte bidrar den til at merkevaren lykkes?